Kings and queens of Recovery

Sitter på toget på vei til Oslo for å feire 10-årsdagen til Mental Helse Ungdom. I kveld skal det feires og det er det grunn til, organisasjonen har slagkraft og gjennomføringsevne og er en tydelig politisk påvirker samtidig som det helhetlige menneskesynet er i fokus. Selv var jeg med helt i oppstarten, fra vi satt der som et lite interimstyre og skrev forslag til sosialpolitisk handlingsprogram som skulle behandles på moderorganisasjonens landsmøte like etterpå. Våren etter var ungdomsorganisasjonen en realitet og fy søren for en vanvittig god jobb de har gjort. Gleder meg til feiringen, selv om jeg er litt småsigen, for det har vært en spennende dag så langt i dag, med recoverykonferanse på Høyskolen i Buskerud. Helt utrolig fint var det, og salen var FULL. Så mange skjønner at dette er veien å gå, og så mange ønsker å jobbe for at folk skal få være hele mennesker med drømmer, håp, mestring.

Marit Borg «abdiserte» fra tittelen Bengt Karlsson utnevnte henne til for en stund siden, nemlig Queen of revovery in Europe, litt på tull – men mye alvor også. Marit Borg har betydd og betyr så mye mer for engasjementet rundt revovery enn det jeg kan beskrive. Marit sa at det var på tide å gi «tittelen videre» til de virkelige kongene og dronningene av recovery, nemlig alle de som selv har kjent psykiske problemer på kroppen og som jobber med å endre tjenestene slik at vi kan få mer humane helsetjenester. Dette skal jeg skrive mer om, fra pc en av de nærmeste dagene.

Hvis du vil lese mer om revovery, så gå inn på NAPHA.no og søk etter recoverybaserte praksiser, så finner du et hefte med mye konkret informasjon, både i form av hva revovery ER og hva som må til for at vi kommer dit.

2 kommentarer til «Kings and queens of Recovery»

  1. Jeg har ramlet inn på din blogg som en følge av din kritikk av Fotballfrue. Var vel ikke egentlig enig med deg i alt der, men har likevel fortsatt å komme tilbake. Både fordi du har en blogg med innhold – det tar faktisk litt tid å lese (noe jeg setter pris på), du skriver godt og du har interessante tema. Men ikke minst: din kunnskap og åpenhet om psykiske problemer er imponerende og viktig. Jeg er mor til en gutt på 16 som har psykiske utfordringer og det er både nyttig og godt for meg som mor å lese ditt perspektiv på ting. Vi trenger mer åpenhet rundt slike ting. Han trenger å vite at han uansett er en ok gutt og vi trenger å vite at det er håp! Så takk – fortsett slik som du gjør!

    1. Hei og takk, Anniken! Det er så mye litteratur om bedring, både fag, forskning og skjønnlitteratur – og jeg tenker ofte på hvor tilfeldig det gjerne er, når det kommer til hvem man møter i hjelpeapparatet. Man er på en måte litt for prisgitt disse tilfeldighetene, for min egen del var jeg heldig og møtte folk som virkelig trodde på at bedring var mulig, og at mye av bedringen skjer i hverdagslivet. Jeg var jo på dette receoveryseminaret i går, og jeg har vært på mange slike samlinger i løpet av årene, men nå føler jeg virkelig at det er på vei til å få et godt fundament og skikkelig rotfeste (recoverytanken, altså). Det er jo ikke så lett bare, for mye av dette handler jo rett og slett om makt og at makten nok må «bytte plass» fra lege til den det gjelder for at tjenestene skal bli best mulig.
      Håper din sønn får god oppfølging, og ikke minst at dere rundt også følges opp og inkluderes i oppleggene, for folk blir jo både dårlige og friske i en kontekst, og familie- og nettverksterapi er noe jeg har tro på. Takk for at du tok deg tid til å skrive en kommentar her, setter stor pris på det – og er glad du ville skrive dette selv om det har vært en del annet her du kanskje har reagert negativt på. Takk for at du sier det tar litt tid å lese, det varmer veldig. En klem i natta her, over til dere. Og lykke til med det dere står i!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *