Det går for sakte

garden-snail-1124028_1280

29. februar skal jeg holde et innlegg når Høyskolen i Sørøst-Norge arrangerer seminar. Temaet er stigmatisering, sosial inklusjon og eksklusjon. Innlegget mitt skal handle om NAVs bidrag til sosial inklusjon, og det blir gøy – jeg liker å holde innlegg på høyskolen, selv om jeg alltid blir litt emo der – disse folkene på Senter for psykisk helse og rus har betydd, og betyr, så mye for meg.

Les mer om seminaret her. Og kom gjerne – det er gratis og spennende :-)

I tillegg til innlegget jeg skal holde om NAV, har jeg et annet ærefullt oppdrag denne dagen. Jeg skal nemlig dele ut Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern. Jeg sitter i stiftelsens styre og har i flere år hatt gleden av å være med på å bestemme hvem som skal tildeles prisen. Det er så givende at det finnes mennesker som kjemper så hardt for at psykisk helsefeltet skal bli bedre – og i fjor begynte jeg å grine mens jeg holdt talen i forbindelse med tildelingen. Da var det Silje Benedictes Stiftelse som mottok prisen.

Jeg er så takknemlig for at det er så mange som kjemper for at tjenestene skal bli bedre og at samfunnet skal bli varmere. Samtidig er det av og til ok å tenke på at mye faktisk er blitt bedre. Det har skjedd helt grensesprengende mye innen feltet de siste femti årene. Jeg tenker så ofte på det, alle de fæle metodene som ble brukt i psykiatrien tidligere, det ble trukket tenner, gitt malariainfisert blod, insulinsjokk, og bad som kunne vare i månedsvis ad gangen. Det er helt vanvittig å tenke på. Lobotomi, sykehusopphold som strakte seg over førti år, at det ble brukt vannslange for å spyle nakne kvinner som skulle vaske seg. Å høre om denne uverdige og umenneskelige behandlingen gjør inntrykk, og så hjelper det til med å sette ting i perspektiv. For, selv om det går for sakte, så går det allikevel fremover.

Bengt Karlsson, professor ved Høyskolen i Sørøst-Norge, har vært redaktør for en bok med tekster om nettopp dette at det går for sakte. Boken er nylig gitt ut på Gyldendal. Jeg har ikke lest boken ennå selv, men det skal jeg selvsagt – for blant bidragsyterne er mange av mine psykisk helse-helter og heltinner. Folk jeg har lært mye av og som betyr enormt mye, både for mange av oss som selv har kjent dette på kroppen, men også for samfunnet som trenger folk som tør å endre på strukturer og paradigmer som innimellom kan synes helt fastlåste.

Boka kan du lese mer om her på Gyldendals nettside. Boken heter «Det går for sakte – i arbeidet med psykisk helse og rus». Det eneste jeg er sur for med denne boka (neida) er at ikke Bengt spurte meg om jeg ville skrive et essay! Men kanskje vi kan lage en oppfølger om tjue år, den kan sikkert hete «Det går fortsatt for sakte – i arbeidet med psykisk helse og rus». For det er jo litt sånn, at i arbeidet med det som er helt grunnleggende viktig for menneskers liv og livshåp, så kan det jo aldri gå fort nok. Og så er det vel kanskje sånn, at selv om metodene som brukes har endret seg, så er det noe som består – noe feil, dette ved forskjellen på «oss og dem» og at noen har makt og myndighet i form av sine profesjoner, denne makten kan misbrukes og aldri er vel vennligheten og omsorgen egentlig lengre unna enn nettopp da.

Forlaget skriver:

«Bidragene i denne boken tar utgangspunkt i en påstand, nemlig at «Det går for sakte i arbeidet med å endre tjenestene for personer som erfarer psykisk helse- og rusvansker». Essayformen er valgt for å gi rom og muligheter for tvil, undring, skråsikkerhet og tydelighet. Bengt Karlsson har invitert forfattere med forskjellig bakgrunn og erfaring til å undersøke ulike forhold og temaer som kan bidra til endring og gjøre psykisk helse- og rustjenester bedre enn de er i dag.

Temaene springer fra gode og dårlige samtaler og om muligheten for betydningsfull hjelp, til møter med ulike former for makt, undertrykkelse og mangel på frihet til å velge.

Forfatterne skriver om utfordrende og sammensatte temaer i menneskers liv: skam, uro og det som er ordløst og ikke lar seg uttrykke. Det fremgår også at vi i dag har nok kunnskap og kompetanse om det betydningsfulle i livet. Det som kan gjøre at vi setter opp tempoet og intensiteten med å utvikle mer humane tjenester i psykisk helse- og rusfeltet. «

Jeg kommer til å lese den – og så håper jeg mange tar turen til høyskolen på skuddårsseminaret. NAPHA har skrevet om boka her – «Farvel til å ideen om å forandre folk utenfra». Limer inn litt her, hvor Bengt snakker om bidragsyterne:

«-Det er en samling av en del av oss som har rotet rundt i dette feltet i lang tid. Trond Aarre, Marit Borg, Odd Volden, Trond Hatling, Rolf Sundet, Ottar Ness, Kurt Lyngved med flere. Folk som på ulikt vis har vært med å gi viktige bidrag inn i rus- og psykisk helsefeltet, sier Karlsson.

Han mener det er positivt at boken er skrevet av det han spøkefullt kaller «gamliser».

-Det synes jeg er veldig ok, fordi du da får sett i et historisk perspektiv at utviklingen av tjenestene går for sakte. Flere bidrag tar også opp sentrale aspekter som er viktige i psykisk helsefeltet for tiden, som recovery, medisinbruk, bruk av tvang eller ikke tvang, og etikk, sier Karlsson.»

Men nå var det vel noe som skulle ryddes her… Det går på en måte for sakte det også!

2 kommentarer til «Det går for sakte»

  1. Om jeg skulle skrive min subjektive mening om hva vi har behov for å få fortgang i må jeg stigmaet ute i samfunnet. Det er skammen som er knyttet til psykisk uhelse som gjør veien så mye tyngre å gå. Det er en enorm tilleggsbelastning på toppen av alt det som er selve sykdommen. Og det handler jo ikke om selve feltet og de profesjonelle, men om de holdningene som finnes ute i samfunnet. I forhold til dette så har jo selve behandlingen gjort kvantesprang, selv om det nok er mye som kan utvikles.

    Lykke til med innlegget, Mamsi, og med utdelingen av prisen!

    1. Tusen takk! Det blir sikkert en fin dag :-)
      Tror kanskje det er en kombinasjon av selve samfunnsstigmaene og redselen for fordommene som gjør det så vanskelig. Ofte tåler vi jo gjerne mer av andre enn vi er redd for at andre vil. Tror jeg?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *