Det er vi som er Isak, Even, Jonas, Sonja og moren til Isak

Even er manisk (har mani) og Isak er lei seg, redd, usikker og vi oppfører oss som om dette er noe som skjer med noen vi kjenner, det skjer med oss og det er jo akkurat dét som gjør SKAM til den suksessen det har blitt. Det er ikke bare noe som skjer på TV, i et manus, det er som om det skjer med oss, det føles ekte.

Reaksjonene fra gårsdagens klipp har vært voldsomme og noen mener at NRK må forte seg å ta ansvar nå, at klippet ble for voldsomt og at det etterlater en mengde unge folk i et usikkerhetsvakuum.

Jeg har tidligere skrevet om hvordan SKAM føles ekte. Det var da hele Norge (kunne det virke som) var sinte på broren til William, og jeg var først litt overrasket over hvor voldsomt folk (i mange aldre) lever seg inn i denne serien, som om den var deres eget liv og at det nesten ikke virker som om folk forholder seg til at det er fiksjon. I innlegg på Facebook, i tweets og i kommentarer under de ulike klippene på NRK er det nå svært mange som viser tydelig hvordan denne serien går inn på dem.

Jeg mener at NRK nå står i en særstilling til å virkelig formidle klokt og sannferdig om psykiske helseproblemer. Det går an å skildre at det er vanskelig og at man samtidig viser en oppriktighet. Mange med psykiske helseproblemer blir bedre og denne bedringen har forekommet til alle tider. Samtidig er det noen som fortsetter å ha symptomer som kommer og går, men som opplever at det går an å leve gode liv for det. Uansett, bedring eller ei – for alle vil det være bedre å leve et liv med psykiske helseproblemer, eller sammen med noen med psykiske helseproblemer, om vi kommer oss langt vekk fra oss- og dem-polariseringene. Det er ikke «de psykisk syke» og «de som ikke er psykisk syke» – det er oss alt sammen. Det er bare oss.

Årets serie engasjerer enda mer enn fjorårets. Den tar opp alvorligere ting enn fjorårets hovedtema. I år handler det kanskje om å fjerne tabuer? Tabuer og stigma knyttet til homofili og psykiske helseproblemer. Jeg tror serien vil komme til å vise oss at det er håp. Det går an å skildre det parallelt – at det både er vanskelig og at det finnes håp. Håp om bedring, mestring, samhold og toleranse.

Skjermdump fra NRK
Skjermdump fra NRK – klippet som heter «Life is good»

Det handler ikke bare om det mellommenneskelige men også om samfunnet. Jeg mener det er bra at NRK er såpass drøye som de har valgt å være i år. Det skaper engasjement, folk snakker om serien på en måte som viser hvor sterkt den virker inn. NRK har nå en mulighet til å formidle et håpperspektiv på en måte og med en rekkevidde som kanskje mangler sidestykke i norsk historie. For dette er jo ikke bare «noen i en eller annen TV-serie». Det er jo oss. Det er vi som er Isak, Even, Jonas, Sonja og moren til Isak.

5 kommentarer til «Det er vi som er Isak, Even, Jonas, Sonja og moren til Isak»

  1. Ukas episode fikk meg til å ligge våken i går kveld. Vi har jo fått en hel masse hint, men likevel var det vondt. Det er ganske strekt av NRK å legge enda flere problemstillinger og tabubelagte emner inn i relasjonen mellom Isak og Even. Men dette er ikke en episode av en serie på Disney Channel, der latteren sitter løst og alt ender bra. Eller det vet vi jo ikke, for akkurat nå henger vi alle i løse lufta og kan nesten ikke holde ut Isak sin smerte. Dette er jo livets brutalitet, skildret så rått og ekte at man knapt klarer å ta det inn. Jeg ønsker meg veldig en happy ending, men uten at man ofrer realismen. Er det mulig at Even elsker Isak også når han ikke er manisk?

    1. Jeg tror kanskje at Isak snart forstår noen av de Pretty woman-referansene (kanskje han ser filmen?) og at han kan «rescue him right back» når Even kanskje fyker rett ned etter den maniske episoden. Da Isak leste om mani på wikipedia stod bildet lenge stille akkurat der det står at mani ofte etterfølges av skam og depresjon.

  2. Kunne skrevet under på dette! Det som gjør meg veldig glad, er å se hvordan denne serien har fått samme funksjon som den gangen teateret skapte virkelig store debatter. Som når folk diskuterte opp og ned om det var riktig av Nora å forlate mannen sin i Et Dukkehjem. Underholdningen har beveget seg inn i en farlig fordummende retning, men dette ser ut som en slags motbevegelse.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *