Det er jo ikke sånn at SKAM er på ekte, men.

SKAM og rosablogging har mye til felles.

emilies vegg av emoticons

For en gangs skyld var jeg ikke helt ute av kurs, for det er i alle fall en stund siden jeg forstod at SKAM var mer enn «bare noe på TV». Sammen med fjortisene og en haug førtiser har jeg de siste dagene trykket på mobilen for å refreshe SKAM-siden x antall ganger. Kommer William til å svare Noora? Kommer han til å skjønne at sex fordi man vil –  og sex fordi man er så full eller dopa at man ikke får med seg hva som skjer, ikke er det samme? Kommer han til å «drepe» broren sin?

En tung SKAM-helg

Det har vært en tung helg for SKAM-fans. Ikke en eneste oppdatering fra fredag klokken 15:46 og til søndag klokken 13:13. På nettsiden til programmet, så går kommentatorene helt av skaftet samtidig som hjertet og tastaturet flommer over av emoticons og til tider ganske ville meldinger. Fansen skriver at de gråter. De hulker. De kan ikke vente på neste oppdatering! De hater Nicolai (broren til William) og siden Niko har vært så drittsekk mot Noora, så er han stygg! Han er så stygg. Ikke bare er Niko stygg, men han er et rasshøl! En psykopat og han er ekkel og kvalmende!

Fansen elsker og hater. Det er nesten så man tror det er en rosablogg man leser. Sannheten er nok ikke langt unna, for her er det mange felles mekanismer og referanser ute og går.

Det er ikke så lett, kanskje, å skjønne helt hva det er som fenger så til de grader. For jada-joda, skuespillerne er gode og jeg tror på dem. De som er unge nå tenker kanskje at «ja, det er sånn» og jeg som lettere gamlis kan tenke at «ja, det var jo sånn» og det er en gjenkjennelsesgrad der enten man er fjorten eller førti. SKAM er serien som får godt voksne til å si «serr» i fullt alvor.

Mennesker er ofte ganske enkle og liker gjerne at ting kan sorteres inn i båser som gir gjenkjennelse og at man selv føler seg kul, bra, innafor og smart fordi man skjønner hva som diskuteres. Noe jeg blir veldig glad for, er at jeg nå tror mange flere kommer til å skjønne litt mer av hele rosabloggdebatten etter SKAM. Med SKAM så har NRK på en måte iscenesatt hele den parasosiale interaksjonsmekanismen som jeg har vært opptatt av lenge (for eksempel i saken hvor jeg klagde Det Nye inn for PFU).

Magni Olaug Fuglerud (2015) beskrev parasosial interaksjon slik:

«Ved å benytte seg av mikrokjendisstrategiene ønsker mikrokjendisen å gjøre seg selv til en personlig merkevare og å øke mikroberømmelsesstatusen sin på Internett. Parasosial interaksjon handler om at fans opplever illusjonen av å få en ekte relasjon til idolet sitt ved å konsumere media idolet opptrer i. Fans responderer til idolet som om de var en personlig bekjent. Med sosiale medier er det nye at det finnes et potensial for at den parasosiale interaksjonen kan bli sosial interaksjon, og dette øker de følelsesmessige båndene mellom kjendis og fan.»

Det er ikke Thomas. Det er William.

I kommentarfeltet til SKAM er det følelsesmessige bånd så det holder. Ikke bare er det rollekarakterene som får mye oppmerksomhet, men skuespillerne selv er etter hvert blitt «superkjendiser».  I denne gruppa på Facebook postes det bilder hele tiden av «Meg og Penetrators-Chris!» eller «Meg og William!» eller «Se, hvem jeg kjøpte kaffe av!! ♥ Vilde!»-bilder. Stakkars skuespillerne, har jeg tenkt av og til. De kan da vel nesten ikke gå ut uten at det kommer løpende en fjortis eller en førtis med selfiestang.

NRK har fortalt at de lenge skjermet SKAM-skuespillerne fra pressen. Skuespillerne ble ikke intervjuet noe sted, de stilte ikke opp «som seg selv». Til VG begrunnet NRK dette med skuespillernes alder og at de håpet de unge skuespillerne kunne få ha et normalt liv selv om serien var populær. Jeg klarer ikke helt å kjøpe den forklaringen. Så unge er de faktisk ikke. Det henger ikke helt sammen at NRK vil skjerme skuespillere i en dramaserie, samtidig som deltakerne i den mer dokumentarreality-orienterte serien «Jeg mot meg» ble eksponert med navn og bosted.

I samme VG-sak (om SKAM) uttaler postdoktor ved UiO, Gry Cecilie Rustad, seg:

«Det er så befriende og selvstendighetsgjørende, og ikke minst er den kjempefeministisk. Noora viser seg som et forbilde for alle jenter.»

Og VG fortsetter:

«På bloggen viser man ikke navnene til skuespillerne, instagrambrukerne står i karakterenes navn og viser bildene fra deres liv på Hartvig Nissen videregående skole. Karakterens liv lever i en parallell virkelighet, i et univers som bygges også mellom episodene. Bildene likes, og kommenteres med tagger av venner og «squadgoals». Serien sprer seg i den moderne jungeltelegrafen.»

I Bergens Tidende kunne vi 14. mai lese at «mange føler at de lever litt av livet sitt i SKAM»:

«Skam» når seerne sine på sosiale medier NRK nett-TV. Rollefigurene poster oppdateringer på sine sosiale medier-kontoer, noe som gjør serien til et pionérprosjekt innen TV-drama.

– Hva oppnår dere med reallife-strategien i sosiale medier?

– Vi klarer å gi en annen opplevelse til publikum enn en tradisjonell dramaserie. Publikum trekkes mye tettere på karakterene, tror Magnus.

– Seerne kommer dypere inn i universet. Skam er der hele tiden, liksom. Det er ikke noe som er der en gang i uken, sier Moslet.

– Mange av seerne føler at de lever litt av livet sitt i Skam.

Opplevelsen er ganske lik den vi kan finne igjen i de store rosabloggene. Unge og vakre byr de på seg selv i sanntid.  Man tror liksom at man blir så godt kjent med karakterene. Men egentlig er det jo ikke egentlig rolleinnehaverne som poster på karakterenes sosiale medier, men de som står bak serien. At det er vellykket er det imidlertid ingen tvil om. Noora blir som på ekte. Hvor vanlig er det egentlig at en TV-karakter nomineres til Publikumsprisen på Gullruten?

Jeg klarer ikke helt å tro på NRK

Jeg tror ikke NRK har skjermet skuespillerne for å være greie mot dem, men snarere for å styrke SKAM-narrativet. Ved å la skuespillerne vike plass til fordel for karakterene, ble Noora, Sana, Eva, Vilde og Chris mer ekte. Ved at William bare var William og ikke en karakter spilt av Thomas Hayes, så var det som om alt ble mer sant.

Skjermdump fra SKAM-nettsiden
Skjermdump fra SKAM-nettsiden

Han har på noen få uker gått fra douchebag og fuckboy til en «kjæreste som alle trenger i livet sitt». Og det er ikke en og annen som skriver at de trenger en William, men det er mange.

Jeg er glad for at det er NRK som kjører SKAM. Hadde dette vært et seriekonsept fra en reklamefinansiert kanal, så ville produktplasserings-«P»-en ha gått varm.

Konseptet funker. Jeg synes serieskaperne har vært flinke og at skuespillerne fortjener all heder som nå kommer deres vei.  Men det er en kynisme her også. Det skulle ikke forundre meg om NRK har skrevet mange av kommentarene selv, både for å bygge opp engasjementet og fyre opp stemningen. Serien er avhengig av at vi tror på karakterene og at vi engasjerer oss i dem. Og hundretusener engasjerer seg nå.  Med hjerter og smil og med en lengsel etter at det skal gå bra med William og Noora.

6 kommentarer til «Det er jo ikke sånn at SKAM er på ekte, men.»

  1. Takk for nok en god tekst, som igjen tar for seg det svært få andre medier reflekterer over, eller ihverfall velger å publisere….

    1. Takk! Jeg tror det vil bli mer diskusjon om dette fremover. Det er nytt og det bringer med seg mye, men ikke alt er bare bra. NRK påstår de ville skjerme, men skapte isteden en kjempehype.

  2. Dette er en interessant vinkling på SKAM. Her ligger det mye materiale til å forstå hvordan Generasjon X forholder seg til SoMe og de «menneskene» de møter der. Er skillelinjene tydelig nok? Er det slik at ungdommer som jo kommuniserer mye med virkelige mennesker via SoMe, lettere lar seg rive med av andre karakterer som de møter der? Det er jo en kjensgjerning at mye av livet leves på SoMe, så når skuespillere fremstår som ekte mennesker, så blir man kanskje like engasjert som om det var noen man kjente. Noen av kommentarene er jo egnet til å skremme meg i alle fall, for det følelsesmessige engasjementet er voldsomt.

    Når man ser i hvor stor grad mange er villig til å utnytte en relasjon for å selge varer, for eksempel i bloggverden, så frykter jeg at det sitter markedsførere og reklamefolk og studerer SKAM-fenomenet for å kunne utvikle liknende konsepter for å tjene penger.

    1. Veldig interessant, jeg vet ikke, men vil tro det er sånn – at tilstedeværelse i some, lesing av blogg etc. gjør folk mer «sårbare» for å gå på triksene NRK bruker for å holde på spenningen og interessen. Gjelder nok for eldre også da kanskje? At voksne som for eksempel bruker Facebook mye blir mer gira på serien, kanskje fordi det kryr av metadiskusjoner der? Enig med deg at mange av kommentarene er litt ville. Virker som om folk nesten tror dette er ekte!!

  3. Forsåvidt slo det meg at noen medier allerede viser at de har forstått markedsverdien i SKAM. Et godt eksempel er Minmote (hos VG, som allerede skruppelløst leder an når det gjelder content marketing) der de allerede har hatt flere artikler om hvordan man kan få stilen til Noora, med tydelige lenker til samarbeidspartnere der man kan få kjøpt nevnte produkter. Ved kjøp får minmote prosenter av beløpet.

    1. Ja, det har vært flere slike «rapp looken» -saker. Ellers synes jeg ikke det er så mye som minner om ren reklame i selve serien, unntatt for Apple kanskje :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *